Dagens irritasjonsmoment: de som skjærer alle over én kam

"Ungdommen i dag kan ikke ditt" og "ungdommen i dag kan ikke datt".
Når jeg hører slike uttalelser, koker det inni meg. Man kan forsåvidt bytte ut ordet ungdommen med hva som helst; innvandrere eller bensinstasjonsmedarbeidere; det er like generaliserende, men jeg må si jeg føler meg mest støtt om noen nevner oss unge som inkapable og unyttige.

I fjor vår hadde vi en sak med russen her i Ålesund, der de hadde kasta egg på en skole. Det var ståk og støy over alt i lokalradio og TV, og den eldre generasjon lurte på hvordan det skulle gå med Norge dersom dette var fremtiden. Selv om ikke alle fra russekullet var med på eggekastingen, ble de skåret over én kam og det ble omtrent lagt katastrofeplaner for å forhindre et totalt sammenbrudd av Noregs land.

Ok. Å få panikkangst fordi ungdommen faktisk provoserer til det, det er én ting. Men å frenetisk ha en negativ innstilling til fremtidens nordmenn, det gjør ingen godt. Å si at dagens ungdom ikke har respekt for eldre er TULL OG TØYS!! De få gangene jeg tar bussen, og det kommer en eldre person, er det alltid noen som reiser seg. Senest i forgårs hjalp jeg to gamle damer på vei på rattata på isen. Og jeg tuter aldri på dem når de snegler seg over et fotgjengerfelt.

I Sunnmørsposten i dag, var det en mann som hadde ringt inn for å klage på at det ikke spilles nok variert, norsk musikk på NRK Møre og Romsdal. I sakeen var han sitert på at "Ungdommen kan ikkje spele eller synge i 3/4 takt eller andre takter." Vel, nå er jeg ganske sikker på at det finnes en del ungdommer som faktisk klarer å synge i 3/4 takt og andre takter, denne mannen har bare ikke oppsøkt dem. Men uansett så er det vel logisk at ikke majoriteten av oss kan dette, for vi har andre underholdningsalternativer enn å synge nå for tida. Om jeg spør denne mannen om han har Facebook, har jeg mine tvil om at han svarer ja. (Oops. Kamskjæring på g).

Det samme er det å si at ingen innvandrere kan norsk, eller at alle innvandrere stjeler. Det er da ikke sant!

Dagens irritasjonsmoment nummer 2: Life of Barbie

Sitat: "De karikaturtegninene av Ibrahim, buddah eller mohammed (husker ikke hvem av dem), har tydligvis blitt trykket igjen. Og alle vet godt at det er imot dems lov. Og de bor i Norge de også."





Quiz:
Hvilken profet er hellig for muslimer?

Hva er "dems lov"?

Hvem bor i Norge, de også?



Takk for meg.

Dagens irritasjonsmoment: Madcon

Hvorfor har Madcon blitt så populære? Alle låtene er kopier av hverandre, med samme beat og rytme. Og for noen utakknemlige bastards de fremstår som. Om det er et image de prøver å opprettholde har det hvertfall slått feil hos meg. Arrogante stoneheads vil jeg kalle dem!



Og hvordan har de klatr å bli så fantastisk populære i utlandet? De har til og med slått gjennom i USA og hatt "Beggin" som soundtrack i tv-serien NCIS. Vanligsvis er jeg stolt av det meste norske som setter sitt spor i utlandet; A-HA, Jarlsberg, Norwegian Salmon, jeg nevner i fleng. Men forskjellen mellom disse sistnevnte produktene og Madcon, er at Madcon ikke klarer å lage noe av kvalitet. En A-HA-låt er klassisk, den varer i mange tiår; et stykke Jarlsberg lengter man etter når man er i de mest subtropiske områder av verden og burde ha andre ting å tenke på; og norsk laks bare er og blir norsk laks.

Helt siden begynnelsen har jeg demonstrativt slått av radioen når "Beggin" kommer på lufta, og det akter jeg å fortsette med.

Dagens irritasjonsmoment: grinebitere

Jeg var på tur med hunden min i dag. Vi gikk innom en nærliggende parkeringsplass for å kaste ball, slik at den kan få springe litt fritt, i og med at det er båndtvang stort sett i hele Ålesund kommune.
Mens jeg sto der på den tomme parkeringsplassen og kasta ball til hunden min, kom det en blå SAAB og parkerte midt på plassen. Hunden min ble jo nysgjerrig og sprang bort til bilen for å lukte. Mannen som kom ut var det man kaller en grinebiter (grinebiter -en, -e gretten (eldre) person som stadig griner på sine omgivelser [ordnett.no]). "Har du ikke kontroll på hunden din?!" lød det fra ham. Og uten å gi meg sjans til å svare, så gjalla det igjen "Du vet det er båndtvang!?"





Jeg skjønner folk som er redd hunder. Men når du ser at noen leker med hunden sin på en parkeringsplass, så parkerer du ikke midt på plassen for så å komme ut å klage over allergi pg båndtvang. Det er ikke lett å bite seg i tunga for å unngå å si frekke og usaklige ting til slike personer, men både jeg og mamma (som var med meg), klarte det nogenlunde bra. Det verste vi strakk oss til var å svare "Har du lov å parkere her?" da han spurte hvem som ga oss lov til å leke med hunden her.  Parkeringsplassen er nemlig reservert for en skole. Greit nok, det er søndag, men det var det beste vi kom på.

Resten av turen gikk mamma og jeg og funderte på hva vi burde ha sagt. Vi kom frem til at vi både burde vært mer saklige, og tatt ham på den måten, og at vi burde vært frekkere enn vi var og satt han fast. Min mor kunne fortelle meg om en gang i sommer da hun gikk en tur på byfjellet, med hunden løs. Det er ikke lov i det hele tatt, men vi roper den inn når det kommer folk, så vi gir oss selv lov. Hunden hadde da gjort sitt fornødne, og mamma var i ferd med å plukke opp. Da kommer det en mann forbi, og mamma tror at han skal si "Det er bra noen plukker opp etter hunden sin!". Det er det nemlig ikke mange som gjør. Men det han klarte å lire av seg var: "Nå er dagen min ødelagt" og så pekte han på hunden som sto i veikanten og snuste på ett eller annet.

Noen ganger må jeg bare si: HALLO! Se på verden rundt deg! Er dette virkelig noe du vil bruke energi på å bli sur over? Stakkars folk, sier jeg bare. De kan umulig ha mye å være glade for i livet sitt.

Til slutt vil jeg bare si at jeg respekterer fullt ut de som har allergier eller de som er redd for hunder. Men vær så snill, ikke maskér det med sinne. Det gjør det enklere for alle om man sier fra. "Jeg er allergisk" eller "Jeg er redd for hunder" er fraser som kan komme in handy. Øv på dem, GRINEBITERE!!!

Dagens irritasjonsmoment: bilister på søndagstur når det ikke er søndag

Denne bloggen virker kanskje negativ ved første øyekast, men jeg lover, det skal ikke bli en syteblogg! Jeg vil prøve å sette fokus på ting som irriterer meg, og kanskje få tilbakemeldinger på om jeg har rett i å irritere meg over dette, eller at det er noe jeg bare må godta.

I dette første innlegget vil jeg skrive litt om bilister som er på søndagstur når det ikke er søndag. Nettsiden ordnett.no beskriver en søndagsbilist slik: "søndagsbilist ( nedsett.) bilist som bare sjelden kjører, og som derfor er usikker og overdrevent forsiktig".





Å komme bak en slik en i et aksellerasjonsfelt betyr for min del ukontrollertbart sinne og fargen rød foran øynene. Er det åtti-sone kommer de seg gjerne ikke opp i åtti før det er sytti igjen. Og da er jo vitsen litt borte. Et annet kjennetegn på at man har møtt på en søndagsbilist, er at man havner bak dem når man skal rekke noe.

En nær slektning av søndagsbilisten, som irriterer meg nesten like mye, er de som har kjerringstil. Selv om man kanskje skulle tro det, kan man bruke dette begrepet på menn også. Kjører jeg forbi en mannlig bilist som kjører vel forsiktig, roper jeg ofte "JÆVLA KJERRING!!" idet jeg foretar forbikjøringen.

Forskjellen på disse to, er vanligvis at en søndagsbilist bare er forsiktig og kjører sakte, mens en kjerringbilist kjører sakte og er forsiktig, men klarer oftere enn gjennomsnittet å volde skade, eller forårsake nestenulykker.

Any thoughts?
Les mer i arkivet » Februar 2010
hits